Utstillingsåpning Bruksrommet: Erik Friis Reitan



Bruksrommet

Torsdag 21. Februar
Starter: 19:00
Tillatt for alle.



Teleportation #1

Erik Friis Reitan

Vernissage: Torsdag 21. februar kl 19.00

Åpningstider utstilling: Fredag 22. februar - søndag 24. februar kl 12.00-16.00

Kunstnersamtale fredag 22. februar kl 12.30.

Omvisning i utstillingen søndag kl 14.00

Erik Friis Reitan er invitert til Bruksrommet av Tove Kommedal. Friis Reitan vil produsere en stedsspesifikk installasjon på bakgrunn av hans doktorgradsprosjekt ved Kunstakademiet i Bergen

Utstillingen baserer seg på et arbeidsopphold ved vulkanutbruddet Holuhraun på Island. I 2014 ble det kastet flytende stein opp fra jordens indre her, og ny jordskorpe ble skapt. Basert på steinfragmenter i den størknede lavaen har Friis Reitan produsert fire fotografiske skulpturer. Skulpturene er bygget opp av opptil 40 lag med fotopapir, som danner subtile høydevariasjoner i overflaten, omtrent som høydekurvene på et kart. Disse gjenspeiler topografien i steinene, og gjør at bildene svever i grenselandet mellom to- og tredimensjonalitet.

Timothy Morton beskriver "hyperobjekter" som objekter som strekker seg så voldsomt ut i tid, rom, og dimensjoner at vi ikke er i stand til å gripe dem med én enkelt mental handling. Det være seg Jorden, Universet, Atomkrig eller Klimaendringer. Vi må kartlegge disse objektene gjennom å sette sammen mindre bestanddeler og abstrahere oss fram til den virkelige skalaen.

Hver enkelt av Friis Reitans fotoskulpturer danner ett punkt i den enorme lavamassen, og de er plassert i utstillingsrommet tilsvarende hvordan steinene ligger i forhold til hverandre i virkeligheten. Hver stein er mulig å oppsøke ved å følge GPS-koordinatene som utgjør titlene. Produksjonen av hver enkelt skulptur er svært tidkrevende - hvert lag skjæres ut for hånd, og lagene blir deretter møysommelig puslet sammen til en helhet. Å kartlegge hele lavautbruddet med denne teknikken ville nærme seg et uendelighetsarbeid, et puslespill i geologisk tid.

Erik Friis Reitans doktorgradsprosjekt Teleportation tar utgangspunkt i Robert Smithsons begrep om site-nonsite, og undersøker hvordan fotografiet forflytter virkelighet mellom steder, og på den måten omformer rommet vi lever i. Fotografiets optiske dybdeillusjon gjør at betrakteren kan "være" helt andre steder enn den konkrete situasjonen hen befinner seg i. Slik skaper fotografiet et misforhold mellom blikk og kropp, som på mange måter kan ses som en parallell til forholdet mellom rasjonalitet og natur. Det menneskelige intellektet kan skape teknologier som for eksempel fotografiet, og disse teknologiene kan overgå våre naturlige begrensninger og gjøre oss større, sterkere og mer klarsynte. Samtidig er vi fortsatt organiske vesener som lever, vokser, sanser og dør, og mennesketeknologien kan fort framstå som primitiv sammenliknet med naturens mystiske organiske prosesser. Det er ikke gitt hvor naturen slutter og kulturen begynner, og forholdet mellom natur og kultur er spekket med dilemmaer. For Friis Reitan er kunsten et verktøy for å navigere i disse dilemmaene, ved å finne soner hvor de to virkelighetskategoriene overlapper, forsterker hverandre, eller kansellerer hverandre ut.

Støttes av: