ID Camp

Jila har bodd i Stavanger siden august, men i Norge i fire år. Hun tar master i kunst- og kulturvitenskap på Universitetet i Stavanger.

- I begynnelsen var det veldig vanskelig med dialekter, men ved hjelp av gode venner så har jeg klart å gå igjennom studiene her. 

- På UiS ser jeg grupperinger blant folk fra andre land. Jeg er en kurder fra Iran og jeg ser at kurdere har en egen gjeng. De gjør ting sammen og har det bra. Jeg er sammen med medstudenter som alle er norske. Jeg må være sammen med folk som har samme livssyn som meg, med tanke på kvinnerettigheter, religion og demokrati. Jeg vil være sammen med noen som tror på disse og ikke nødvendigvis noen som er fra mitt land som ikke tror på det. Det er ikke snakk om å ikke ha toleranse og respekt for andre, men jeg vil være med noen som forstår meg, og det hjelper på å utvikle seg. 

Jila er gift, men mannen hennes bor i Oslo. Når skoleåret er ferdig skal hun flytte til Oslo og pendle til Stavanger når hun skal skrive masteroppgaven. Målet er også å begynne å male igjen. 

- Alt blir annerledes når jeg holder i penslene. Fargene gir meg ro, men samtidig liv. Jeg har ikke hatt den stabiliteten jeg har trengt for å male, men til sommeren skal jeg begynne.

Fem faste spørsmål:

Hvor kunne du ikke tenke deg å bo?
- Jeg kom til Stavanger for ca ett år siden, så jeg kjenner ikke til så mange plasser. Der jeg bor nå, Verven, synes jeg er veldig fint selv om det ikke har et så bra rykte 

Hva funker ikke i Stavanger?
- Været og merking av kollektivtransport og holdeplasser. 

Hva slags yrke kunne du aldri valgt?
- Lege. Jeg tåler ikke å se sår, blod og mennesker som lider.

Hva slags arrangement ville du aldri gått på?
- Religionsarrangement. 

Hvilket bygg ville du revet?
- Kanskje et av de byggene i østrebydel som er store og som ikke blir brukt til noe.